Ranexa: Bedre livskvalitet ved stabil angina pectoris

Ranexa

Ranexa

Pris fra €47.14
Produktdosering: 500mg
Pakke (ant.)per pillPrisKjøp
30€1.57€47.14 (0%)🛒 Legg i handlekurv
60€1.23€94.27 €74.07 (21%)🛒 Legg i handlekurv
90€1.10€141.41 €99.08 (30%)🛒 Legg i handlekurv
120€1.01€188.54 €121.21 (36%)🛒 Legg i handlekurv
180€0.91€282.81 €164.49 (42%)🛒 Legg i handlekurv
270€0.87€424.22 €233.75 (45%)🛒 Legg i handlekurv
360
€0.83 Best per pill
€565.63 €298.20 (47%)🛒 Legg i handlekurv

Ranexa (ranolazin) er en avansert antianginal terapi som tilbys pasienter med kronisk stabil angina pectoris. Legemidlet virker gjennom en unik mekanisme som forlenger arbeidstiden til hjertet uten å påvirke blodtrykk eller puls. Det er indikert som supplement til konvensjonell behandling når symptomer vedvarer til tross for optimal terapi med betablokkere, nitrater eller kalciumantagonister. Ranexa er ikke beregnet til akutt lindring av anginaanfall, men som en langsiktig løsning for å redusere anfallsfrekvens og forbedre toleranse for fysisk aktivitet.

Funksjoner

  • Virkningsmekanisme: Hemmer den sene natriumstrømmen i kardiomyocytter
  • Farmakokinetikk: Langsom absorpsjon, omfattende metabolisering via CYP3A4
  • Formulering: Depottabletter med kontrollert frisetting
  • Biotilgjengelighet: Ca. 76% under fastende forhold
  • Halveringstid: 7 timer ved standard dosing
  • Proteinkobling: Omtrent 62% i plasma

Fordeler

  • Reduserer hyppigheten av anginaanfall med klinisk signifikant margin
  • Forbedrer tålegrensen for fysisk aktivitet og trening
  • Virker uten hemodynamiske effekter på blodtrykk eller hjertefrekvens
  • Kan kombineres med de fleste andre kardiovaskulære medisiner
  • Tilbyr doseringsfleksibilitet med to styrker (500 mg og 1000 mg)
  • Egnet for langtidsbruk med forutsigbar farmakokinetikk

Vanlig bruk

Ranexa er indikert for symptomatisk behandling av kronisk stabil angina pectoris hos voksne pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig effekt av eller ikke tåler konvensjonell antianginal terapi. Legemidlet brukes som supplement til standardbehandling med betablokkere, nitrater eller kalciumantagonister. Det er viktig å understreke at Ranexa ikke er beregnet for akutt behandling av anginaanfall, men som en profylaktisk terapi for å redusere anfallsfrekvensen over tid.

Dosering og administrering

Initiell dose er 500 mg to ganger daglig, med mulighet for økning til 1000 mg to ganger daglig basert på klinisk respons og toleranse. Tabletter skal svelges hele sammen med vann, med eller uten mat. Pasienter bør unngå grapefruktjuice og andre CYP3A4-hemmere under behandlingen. Dosisjustering kan være nødvendig ved moderat til alvorlig nyresvikt (CrCl <60 ml/min). Ved alvorlig nyresvikt (CrCl <30 ml/min) anbefales maksimal dose 500 mg to ganger daglig.

Forsiktighetsregler

Pasienter med kongent lang QT-syndrom eller som bruker andre legemidler som forlenger QT-intervallet bør monitoreres nøye. Elektrokardiografisk (EKG) oppfølging anbefales ved inisiating av behandling og ved doseøkning. Ved moderat til alvorlig nyresvikt kreves dosejustering. Leverfunksjonsprøver bør overvåkes ved langtidsbruk. Eldre pasienter (>75 år) kan være mer utsatt for bivirkninger og bør starte med lavest mulig dose.

Kontraindikasjoner

Ranexa er kontraindisert ved kjent hypersensitivitet for ranolazin eller noe av hjelpestoffet. Legemidlet må ikke brukes sammen med sterke CYP3A4-hemmere som ketokonazol, itrakonazol, klaritromycin, nefazodon, nelfinavir, ritonavir, indinavir og saquinavir. Det er også kontraindisert ved bruk av CYP3A4-indusere som rifampicin, fenobarbital, fenytoin og preparater som inneholder hyperikum. Alvorlig leverinsuffisiens (Child-Pugh klasse C) utgjør også en kontraindikasjon.

Mulige bivirkninger

Vanlige bivirkninger inkluderer svimmelhet (6-8%), hodepine (5-6%), kvalme (4-5%) og obstipasjon (5-6%). Mindre vanlige reaksjoner omfatter tørr munn, søvnforstyrrelser og urinveisinfeksjoner. Sjeldne, men alvorlige bivirkninger kan inkludere forlengelse av QT-intervallet, synkope og akutte nyreskader. Allergiske reaksjoner som utslett, kløe og angioødem er rapportert, men forekommer sjelden.

Legemiddelinteraksjoner

Ranexa metaboliseres primært via CYP3A4 og i mindre grad via CYP2D6. Sterke CYP3A4-hemmere øker ranolazinkonsentrasjonen betydelig og er kontraindisert. Moderate CYP3A4-hemmere (som diltiazem, verapamil, erythromycin) kreve dosejustering. CYP3A4-indusere reduserer ranolazinkonsentrasjonen og bør unngås. Ranexa kan øke konsentrasjonen av digoxin, simvastatin og andre CYP3A4- og CYP2D6-substrater. Samtidig bruk med andre QT-forlengende legemidler bør unngås.

Glemt dose

Hvis en dose glemmes, skal den tas så snart pasienten kommer på det, med mindre det er nesten tid for neste planlagte dose. I så fall skal den glemte dosen hoppes over, og doseringen fortsettes etter det vanlige timeplanen. Dobbel dosing for å ta igjen en glemt dose bør unngås.

Overdosering

Symptomer på overdosering kan inkludere forstyrrelser i elektrolytbalansen, forlengelse av QT-intervallet, hypotensi og bradykardi. Behandling er støttende og symptomatisk, inkludert overvåking av EKG og elektrolytter. Det finnes ikke noe spesifikt antidot. Hemodialyse er ikke effektivt ettersom ranolazin har høy proteinkobling og stor distribusjonsvolum.

Oppbevaring

Tabletter skal oppbevares utilgjengelig for barn, ved romtemperatur (15-30°C), i originalemballasjen for å beskytte mot fuktighet. Ikke bruk etter utløpsdatoen som står på pakningen. Kasser eventuelle tabletter som viser tegn til fysisk skade eller forringelse.

Ansvarsfraskrivelse

Denne informasjonen er kun til orienteringsformål og erstatter ikke profesjonell medisinsk rådgivning. Pasienter bør alltid konsultere sin lege eller apoteker før de starter, endrer eller avslutter medisinsk behandling. Legemidlet skal kun brukes etter resept og under tilsyn av kvalifisert helsepersonell.

Vurderinger

Kliniske studier viser at Ranexa reduserer anginaanfall med 0,8-1,0 anfall per uke sammenlignet med placebo. Pasientrapporter indikerer forbedret livskvalitet og økt fysisk kapasitet. Noen pasienter rapporterer bivirkninger som begrenser langtidsbruk, mens andre opplever betydelig symptomettring. Effekten varierer individuelt, og optimal respons krever ofte dosejustering over tid.