Digoxin: Effektiv hjerterytmestabilisering og styrket hjertesammentrekning
| Produktdosering: 0.25mg | |||
|---|---|---|---|
| Pakke (ant.) | per pill | Pris | Kjøp |
| 90 | €0.51 | €46.17 (0%) | 🛒 Legg i handlekurv |
| 120 | €0.47 | €61.56 €56.75 (8%) | 🛒 Legg i handlekurv |
| 180 | €0.44 | €92.35 €79.84 (14%) | 🛒 Legg i handlekurv |
| 270 | €0.42 | €138.52 €112.55 (19%) | 🛒 Legg i handlekurv |
| 360 | €0.41
Best per pill | €184.69 €146.22 (21%) | 🛒 Legg i handlekurv |
Synonymer | |||
Digoxin er et velrenommert kardiotonisk glykosid som har vært et hjørnesteinspreparat i behandlingen av hjertearytmier og hjertesvikt i flere tiår. Legemidlet virker primært gjennom hemming av natrium-kalium-pumpen, noe som fører til økt kontraktilitet i hjertemuskulatur og bedret hemodynamikk. Det er spesielt verdifullt ved atrial fibrillering med rask ventrikkelrespons, der det bidrar til kontroll av hjertefrekvensen. Farmakologisk sett tilhører det en gruppe med smalt terapeutisk vindu, noe som krever nøye monitorering for å oppnå optimal effekt med minimal risiko.
Egenskaper
- Kjemisk klassifisering: Kardiotonisk glykosid
- Administrasjonsvei: Oralt (tabletter) og intravenøst
- Eliminasjonshalveringstid: 36–48 timer (normalfunksjonende nyrer)
- Proteinkbinding: ~25%
- Primær metabolisme: Minimal hepatisk metabolisme
- Utskilling: Primært renal (urendret)
- Terapeutisk serumkonsentrasjon: 0,5–2,0 ng/mL
Fordeler
- Gir kontroll over ventrikkelrespons ved atrial fibrillering
- Forbedrer hjertets pumpeevne ved systolisk hjertesvikt
- Reduserer symptomer på hjertesvikt som dyspné og ødemer
- Muliggjør bedre toleranse for fysisk aktivitet
- Kan redusere behov for innleggelse på grunn av forverret hjertesvikt
- Langvarig dokumentert erfaring med velkjent sikkerhetsprofil ved riktig bruk
Vanlig bruk
Digoxin anvendes primært til to hovedindikasjoner: som hjertestyrkende middel ved mild til moderat systolisk hjertesvikt (ofte i kombinasjon med diuretika og ACE-hemmere), og for kontroll av hjertefrekvensen ved persistierende eller permanent atrial fibrillering. Det kan også vurderes ved supraventrikulære takykardier når andre alternativer ikke er aktuelle. Legemidlet er spesielt nyttig hos pasienter med hjertesvikt og samtidig atrial fibrillering, der det adresserer både kontraktilitet og frekvenskontrol.
Dosering og administrering
Initiell dosering varierer basert på nyrefunksjon, alder og klinisk situasjon. Ved normal nyrefunksjon: 0,125–0,25 mg daglig. Eldre pasienter eller de med nedsatt nyrefunksjon krever lavere doser (ofte 0,0625 mg daglig). Lading (digitalisering) kan være nødvendig i akutte situasjoner under streng EKG-overvåkning. Ved intravenøs administrering utgjør dosen 75–85% av oral dose. Serumkonsentrasjoner bør kontrolleres 6–8 timer etter siste dose, med mål om terapeutisk område på 0,5–2,0 ng/mL. Dosering bør justeres basert på klinisk respons, serumkonsentrasjoner og eventuelle tegn til toksisitet.
Forsiktighetsregler
Krevende monitorering er nødvendig grunnet smalt terapeutisk vindu. Serumkonsentrasjoner bør kontrolleres regelmessig, spesielt ved endret nyrefunksjon, elektrolyttforstyrrelser eller tilsetning av interagerende legemidler. Hypokalemi, hypomagnesemi og hyperkalcemi kan øke toksisitetsrisiko. EKG bør overvåkes for tegn til forgiftning (PQ-forlengelse, ST-senkning). Bruk med forsiktighet hos eldre, underernærte pasienter og personer med nedsatt nyrefunksjon. Graviditet og amming krever streng indikasjon og nøye vurdering.
Kontraindikasjoner
Absolutte kontraindikasjoner inkluderer ventrikkelarytmier, hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, Wolff-Parkinson-White-syndrom (med atrial fibrillering), og kjent overfølsomhet. Relativt kontraindisert ved akut myocarditis, beriberi-hjertesykdom, og ved høygradig AV-blokk uten pacemaker. Bør unngås ved alvorlig nyresvikt uten mulighet for adekvat monitorering.
Mulige bivirkninger
Kardiale bivirkninger inkluderer AV-blokk, nodal eller ventrikkel ekstrasystoli, og tilfeller av takyarytmi. Ekstrakardiale manifestasjoner omfatter kvalme, oppkast, diaré, hodepine, svimmelhet, og visuelle forstyrrelser (gulfarging, haloer). Sjeldnere kan nevrologiske symptomer som tretthet, svimmelhet eller forvirring forekomme. Langtidsbruk kan sjelden medføre gynekomasti.
Legemiddelinteraksjoner
Diuretika (spesielt tiazider og løkker) som forårsaker hypokalemi øker toksisitetsrisiko. Kinidin, amiodaron, verapamil og diltiazem øker digoxinkonsentrasjoner. Makrolidantibiotika og tetrazykliner kan øke biotilgjengeligheten. Sympatikomimetika og suksinylkolin kan øke arytmirisiko. Samtidig bruk av calciumkanalblokkere eller betablokkere kan forsterke bradykardieffekten.
Glemt dose
Hvis en dose glemmes, ta den så snart det oppdages, men ikke hvis det er nesten tid for neste planlagte dose. Dobbel dosering skal unngås. Ved usikkerhet, konsulter behandlende lege. Hyppig glemte doser kan føre til subterapeutiske konsentrasjoner og redusert effekt.
Forgiftning
Akutt forgiftning kan manifestere seg med kvalme, oppkost, hyperkalemi, og alvorlige arytmier (AV-blokk, ventrikkeltakyarytmi). Behandling inkluderer opphør av digoxin, korreksjon av elektrolyttforstyrrelser, og ved alvorlige tilfeller administrasjon av digoxin-spesifikt antistoff (Fab-fragmenter). Aktivt kull kan vurderes ved nylig inntak. EKG-overvåkning og koronarenhet er indikert ved alvorlige symptomer.
Oppbevaring
Oppbevares ved romtemperatur (15–30°C), beskyttet mot fuktighet og lys. Oppbevar tablettene i originalemballasje. Utløpsdatoen må respekteres. Legemidlet bør oppbevares utilgjengelig for barn.
Ansvarsfraskrivelse
Denne informasjonen er kun til orienteringsformål og erstatter ikke profesjonell medisinsk rådgivning. Pasienter bør alltid konsultere lege eller apotek før bruk. Riktig dosering og monitorering kreves for sikker bruk. Produsenten og forfatteren er ikke ansvarlige for utilsiktede konsekvenser av bruk.
Vurderinger
Kliniske studier og langvarig erfaring bekrefter digoxins rolle som et verdifullt legemiddel i kardiologien. PASIENTFORSØK: I DIG-studien viste digoxin redusert innleggelseshyppighet for hjertesvikt, men uten påvist effekt på totaldødelighet. Ved atrial fibrillering gir det effektiv frekvenskontroll. Flere leger verdsetter det for sin forutsigbare farmakokinetikk og reversible virkning. Noen pasienter rapporterer bedret toleranse for aktivitet og reduserte symptomer. Imidlertid understrekes behovet for nøye monitorering grunnet potensialet for alvorlige bivirkninger ved feil bruk.